Hopp til innholdet

18. søndag i treenighetstiden (II)

    Tekstrekke II

    1 Kong 8,41–43

    41 Kan hende det også kommer en fremmed, en som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld – 42 for de vil få høre om ditt store navn og om din sterke hånd og om din utrakte arm – når han så kommer og ber, vendt mot dette huset, 43 så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor, og gjøre alt som den fremmede roper til deg om, så alle jordens folk må lære å kjenne ditt navn og frykte deg likesom ditt folk Israel, og forstå at det er ditt navn som nevnes over dette huset som jeg har bygd.

    Rom 15,25–33

    25 Men nå drar jeg til Jerusalem i tjeneste for de hellige. 26 For Makedonia og Akaia har villet samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. 27 De har selv villet dette, og de står også i gjeld til dem. For har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige. 28 Når jeg har fullført dette og lagt denne frukt trygt i deres hender, vil jeg dra veien om dere til Spania. 29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse. 30 Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet: Strid sammen med meg i deres bønner for meg til Gud, 31 for at jeg må bli fridd fra de vantro i Judea, og at min tjeneste i Jerusalem må bli godt mottatt av de hellige. 32 Da vil jeg kunne komme til dere med glede, om Gud vil, og få hvile ut hos dere. 33 Fredens Gud være med dere alle! Amen.

    Matt 8,5–13

    5 Da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham, ba ham 6 og sa: Herre, tjeneren min ligger verkbrudden hjemme og har store smerter. 7 Jesus sier til ham: Jeg skal komme og helbrede ham. 8 Men høvedsmannen svarte og sa: Herre, jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak. Men si bare et ord, så blir gutten frisk. 9 For jeg er selv en mann som står under overordnede, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det. 10 Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg dere: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro! 11 Men det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, 12 men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner. 13 Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå hjem, det skal skje deg som du har trodd! Og tjeneren ble helbredet i samme stund.

    5 ΕἰσελθόντιN δὲ αὐτῷ εἰς Καπερναούμ,N προσῆλθεν αὐτῷ ἑκατόνταρχος παρακαλῶν αὐτόν, 6 καὶ λέγων, Κύριε, ὁ παῖς μου βέβληται ἐν τῇ οἰκίᾳ παραλυτικός, δεινῶς βασανιζόμενος. 7 Καὶ λέγει αὐτῷ ὁN Ἰησοῦς, Ἐγὼ ἐλθὼν θεραπεύσω αὐτόν. 8 Καὶ ἀποκριθεὶς ὁ ἑκατόνταρχος ἔφη, Κύριε, οὐκ εἰμὶ ἱκανὸς ἵνα μου ὑπὸ τὴν στέγην εἰσέλθῃς· ἀλλὰ μόνον εἰπὲ λόγῳ, καὶ ἰαθήσεται ὁ παῖς μου. 9 Καὶ γὰρ ἐγὼ ἄνθρωπός εἰμι ὑπὸ ἐξουσίαν, ἔχων ὑπʼ ἐμαυτὸν στρατιώτας· καὶ λέγω τούτῳ, Πορεύθητι, καὶ πορεύεται· καὶ ἄλλῳ, Ἔρχου, καὶ ἔρχεται· καὶ τῷ δούλῳ μου, Ποίησον τοῦτο, καὶ ποιεῖ. 10 Ἀκούσας δὲ ὁ Ἰησοῦς ἐθαύμασεν, καὶ εἶπεν τοῖς ἀκολουθοῦσιν, Ἀμὴν λέγω ὑμῖν, οὐδὲN ἐν τῷ Ἰσραὴλ τοσαύτην πίστιν εὗρον. 11 Λέγω δὲ ὑμῖν, ὅτι πολλοὶ ἀπὸ ἀνατολῶν καὶ δυσμῶν ἥξουσιν, καὶ ἀνακλιθήσονται μετὰ Ἀβραὰμ καὶ Ἰσαὰκ καὶ Ἰακὼβ ἐν τῇ βασιλείᾳ τῶν οὐρανῶν· 12 οἱ δὲ υἱοὶ τῆς βασιλείας ἐκβληθήσονται εἰς τὸ σκότος τὸ ἐξώτερον· ἐκεῖ ἔσται ὁ κλαυθμὸς καὶ ὁ βρυγμὸς τῶν ὀδόντων. 13 Καὶ εἶπεν ὁ Ἰησοῦς τῷ ἑκατοντάρχῃ, Ὕπαγε, καὶN ὡς ἐπίστευσας γενηθήτω σοι. Καὶ ἰάθη ὁ παῖς αὐτοῦN ἐν τῇ ὥρᾳ ἐκείνῃ.
    NVariant with NA/UBS: Εἰσελθόντι δὲ αὐτῷ ♦ Εἰσελθόντος δὲ αὐτοῦ NVariant with NA/UBS: Καπερναούμ ♦ Καφαρναοὺμ NVariant with NA/UBS: ὁ Ἰησοῦς ♦ – NVariant with NA/UBS: οὐδὲ ἐν τῷ Ἰσραὴλ τοσαύτην πίστιν ♦ παρʼ οὐδενὶ τοσαύτην πίστιν ἐν τῷ Ἰσραὴλ NVariant with NA/UBS: καὶ ὡς ♦ ὡς NVariant with NA/UBS: αὐτοῦ ♦ [αὐτοῦ]

    Kommentar til evangelieteksten

    av Bo Giertz.

    Den romerske høvedsmannen og gutten hans (8,5–13)

    I Kapernaum kommer en romersk høvedsmann (centurion) frem til Jesus. Han var altså en offiser, eller rettere sagt en underoffiser. En centurion hadde kommandoen over en avdeling på 100 mann, en centuria. Han hadde avansert fra menig legionær og nådd så høyt som man kunne komme på den ”lange veien”. Lukas forteller også at han var hedning, men en av de som ”fryktet Gud”. Kong Herodes hadde som romersk landsfyrste rett til å verve eget folk, og da kom de fleste fra nabolandene. Tydeligvis var i det minste noen centuria plassert her ved sjøen. 

                Offiseren legger frem sitt ærend. Han forteller om sin ”gutt”. Ordet han bruker kan bety både ’sønn’ og ’tjener’ (eller rettere sagt slave). Kanskje var gutten begge deler. En husbonde kunne ha egne sønner med slavinner, sønner som hørte til de relativt godt stilte ”hjemmeslavene”.

                Jesus spør om han skal komme og helbrede gutten. Hans ord kan også oversettes med ”Jeg skal komme og helbrede ham”. Om det nå dreier seg om en befaling eller et spørsmål, så svarer centurionen at han ikke er verdig et besøk, og at det holder med et eneste ord. Han vet at Jesus har makt til å befale, akkurat som han selv har makt over sin tropp. Jesus er forundret over å finne en ”så stor tro” hos denne hedningen. En stor tro finnes altså der man tenker smått om seg selv og ikke regner med at man har noen rettigheter innfor Gud. Likevel tror man at Kristus har makt til å hjelpe, og man våger å bønnfalle ham om hjelp. Det er en tro av samme slag som den røveren på korset hadde. Deretter følger noen ord som får sin helt spesielle betydning når man husker på at Matteus først og fremst skriver for jøder. Det Jesus sier her,  innebærer jo det samme som Paulus sier i så mange sammenhenger: Det hjelper ikke å være født som medlem av Guds eget folk hvis man ikke tror og tar imot det Gud gir sitt folk gjennom Kristus. Ordet kan også brukes på en en folkekirke. Det hjelper ikke å være døpt og bli tatt opp blant Guds folk hvis man ikke tror og tar imot det Kristus gir oss der. Gjør man ikke det, havner man i ”mørket utenfor”.